Katarina i Texas

Da er det faktisk gått over to uker siden jeg startet reisen min hjemover igjen. Alt er tilbake til slik det var før jeg dro, og akkurat nå føles det egentlig i bunn og grunn veldig fjernt ut at jeg var borte i over 10 måneder. Nesten alle vennene mine som også dro over dammen er tilbake, og hele gjengen har opptil flere ganger vært godt plassert i sofaen min, akkurat slik som før jeg dro. Det føles nesten som om at livet her hjemme har vært pauset mens jeg har vært borte. Selvfølgelig er det litt småforandringer her og der, jeg kom for eksempel hjem til nytt kjøkken! Haha. Men ellers...ingenting. Det føles ganske godt. Ikke at jeg var særlig bekymret over at jeg kom til å gå glipp av noe stort...dette er tross alt lille Bodø.

Jeg har storkoset meg de to ukene jeg har vært hjemme, og vært veldig heldig med været! Linzey kom for en uke siden og vi har prøvd å gitt henne en god nord norsk sommer opplevelse! Adrien, kjæresten til søsteren min er også her. Så enda lever vi et lite amerikansk liv! Jeg fikk også en veeeeldig god nyhet for litt over en uke siden...James kommer til huset vårt i Spania i to uker i sommer ♥ Når jeg sa hadet i Texas trodde jeg at jeg ikke kom til å se han på et halvt år, men der tok jeg feil! Det er tre uker til han kommer nå, og for å være helt ærlig hadde jeg ikke hatt noe i mot å bare skippet de neste ukene fremover!

Jeg blir neppe å blogge noe etter dette innlegget. Det er mulig det kommer noe her og der, men det blir mest sannsynlig veldig lite. Jeg vil bare takke til alle trofaste lesere for at dere har fulgt meg og vært tålmodig igjennom tørre bloggperioder. Jeg setter stor pris på alle tilbakemeldingene og kommentarene jeg har fått, det har holdt motet oppe gjennom tider jeg har kjent at jeg rett og slett hadde lyst til å slette hele greia. Nå er det deilig å ha en blogg å se tilbake på, og jeg anbefaler fremtidige utvekslingsstudenter å gjøre det samme. Bloggen kan være der for alltid, så har du lyst til å mimre er det ikke vanskelig å finne ut hva du gjorde når. Takk for meg, kjære lesere.

Min siste dag i Texas tok vertsfamilien meg til San Antonio Zoo! Faktisk favorittparken min av alle parkene. De hadde dyr fra overalt i hele verden, og det var en kjempe koselig tur og avslutning på året!

La familia.








Kidsa.

Jeg stort sett gråt hele tiden. Koselig kveld, da. Som dere kan se.

Fantastisk kveld jeg aldri kommer til å glemme. En av de beste dagene i mitt liv by far. Umulig å beskrive egentlig.

100 ballonger for å markere skolens 100 års jubileum. Også derfor vi har hvite cap and gowns.














James sine søstre, Sara og Gretchen.

Tha gang.

Jeg har så mye å oppdatere dere på at jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Grunnen til at jeg ikke har blogget er en miks av at jeg ikke har hatt tid og at MacBooken sluttet å funke. Siden sist og nå har jeg hatt avskjedsfest...tatt farvel med alle jeg ble kjent med i løpet av året og som jeg ikke vet når eller om jeg ser igjen...tatt farvel med kjæresten...og reist rundt halve jordkloden og kommet tilbake til Bodø.

Når jeg får tilbake MacBooken fra reparasjon skal jeg lage innlegg om hver store happening i USA etter det siste innlegget. For eksempel graduation! Min siste uke brukte jeg sammen med mine nærmeste og med kjæresten. Jeg prøvde å tenke så lite så mulig på at jeg skulle dra, og det hjalp med med å nyte uken. Det var en veldig bra siste uke, og jeg kan herved si at jeg har fullført et utvekslingsår i USA -without regrets. Jeg har nytt året mitt, gjort alt jeg hadde lyst til å gjøre, sagt alt jeg ville sagt. Jeg har hatt en utrolig stor opplevelse som kommer til å være med resten av livet. Jeg har venner og kontakter på hele kloden. Jeg ville ikke vært denne opplevelsen foruten, og jeg er så vanvittig glad for at jeg bestemte meg for å dra. Det har ikke ført med seg noe annet enn positive erfaringer og opplevelser, og jeg syns alle og enhver som har muligheten til å reise ut i verden burde gjøre det. Livet er for kort til å ikke ta sjanser. Selv om noen reiser og kommer hjem med et ikke like optimalt år som jeg var så heldig å få, fører det uansett med seg positive efaringer, selvstendighet og får deg til å vokse som en person. På sikt tror jeg at ingen som velger å reise vil si at de skulle ønske at de ikke gjorde det.

Av og til så føler det nytteløst å prøve å beskrive hvordan det var å være der,  å dra derifra, eller og komme hjem. Det var så mye følelser inni når jeg forlot at det aner dere bare ikke. Glad for at jeg skulle hjem, knust fordi jeg skulle forlate alle jeg har blitt så innmari glad i i løpet av året. Det værste var egentlig å se hvor lei seg vennene mine var når jeg sa hadet til dem og på flyplassen. Eller nei, det værste var å dra ifra James. Men han kommer og besøker meg i desember, så det blir koselig!

Nå er jeg da hjemme, og det var herlig å se familie og venner igjen. Ingenting har forandret seg siden jeg dro, uten om min livserfaring. Sånn seriøst. Alt ser ut som det samme, og alle som var her når jeg dro, er her. Som sagt...den beste avgjørelsen jeg noen gang har gjort, er å bestemme meg for å ta ett utvekslingsår i USA.

På fredag var det senior skip day... altså seniors skipper skolen! Så jeg, Amanda, Hannah, Laura, Gabby, Mitchell, Forrest og James dro til Schlitterbahn. Schlitterbahn er amerikas og faktisk verdens største vannpark. Tror muligens fredag var den beste dagen her by far, jeg storkoste meg hele dagen, sammen med de som har betydd mest og som betyr mest for meg her. De hadde en skycoaster, det vil se at heiser deg opp og du slippes ned fritt fall. Sykt gøy opplevelse. Etter Schlitterbahn dro vi alle ut og spiste of så Pirates of the Caribbean 4.

Gabby, meg, Laura, Amanda og Hannah.







Høøøøøøøøøyt.


Jamesy James ♥ haha







De beste! Lovelovelovelovelovelove.

Vanskelig å skrive dette uten at det høres ut som jeg skryter...men de "beste" elevene ble invitert til academic banquet som var i går. Hver lærer velger en elev fra hvert fag de lærer som de mener har utmerket seg og gjort en god jobb, og gir de en award. Man vet ikke hvem som har gitt deg en award før banquetten er, og jeg var i sjokk når jeg fikk en invitasjon! Haha. Jeg fikk en award fra Mrs. Borth, som er US government læreren min. Fornøyd med det, med tanke på at jeg slo 25 andre amerikanere i en US government class.

Random bilde fra idag av meg og Sine, verdens nydeligste jente fra Thailand!

I går dro seniorene på senior trip til Six Flags Fiesta Texas! Etter Six Flags dro vi på Incredible Pizza og spiste, kjørte go-kart og spilte spill. Alt i alt en herlig dag som jeg ikke kommer til å glemme. Nesten alt gikk bra med tanke på at det var fredag den 13.

Kommer forresten hjem den 6. juni istedet for den 17. Ikke lenge igjen nå.












Seniors ♥

I går var det athletics banquet på i kantina på skolen. Det går ut på at man gir awards til alle som har deltatt og/eller oppnådd ting i sport i løpet av året. Det var en gøy opplevelse, men samtidig rart med tanke på at nå er alt over. Ingen flere roadtrips til fotballkamper, ingen flere spennende basketballkamper, ingen flere track meets som gjør med så nervøs at det vrenger seg i magen. Ikke noen flere 2 miles i cross country. Det er...over. Jeg har faktisk så lite som fem vanlige skoledager igjen her på Jourdanton High School. Denne uken har jeg senior trip til Six Flags på fredag, på mandag har jeg field trip, og neste fredag er det senior skip day. Da skal jeg til den største vannparken i hele USA! Og siste uken er det finals, og mest sannsynlig er jeg exempt fra alle, så jeg signer inn og drar. Så, fem dager igjen dere. Det er så utrolig mange følelser rundt det, og jeg vet ikke om jeg klarer å beskrive det. Det synker sakte men sikkert inn at snart er enden kommet, og jeg er på tur hjem. Jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å si hadet til vertsfamilien min, James, Laura. Hannah, Ben, Gabby...alle som har hatt en innflytelse på året mitt. Dette er livet mitt nå, og det kommer til å være en stor og brå forandring å reise fra det.

Akkurat nå har jeg veldig mange ting surrende rundt i hodet. I forhold til alt her, og alt hjemme. Jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å takle avskjeden, og overgangen. Bare det å gå fra å være i 40 grader hver dag til å bo i vindfulle Bodø kommer til å være rart. Å gå fra å være sammen med, snakke med, og ha kjæresten her for meg når som helst til ikke i det hele tatt kommer til å være hardt. I løpet av året har det vært som at jeg kom til å være her for alltid... Uansett. En ting vet jeg. Jeg vet at jeg har verdens beste venner og familie hjemme...så det kommer til å gå bra til slutt. Og jeg gleder meg som en unge på julaften til å se de igjen♥

Cross country varsity girls.

Track and field varsity girls.

Track and field varsity boys.

James and NORMAN BORTH! The champion. Naaaw.

Smarteste kidsa' på skolen.

Senior girls!

Jentene.

Seniors og Jamie.

Seniors og Linzey.

Travis!!

Gabby fra Australia ♥

Linzey og Hannah.

Meg og Hannah.

Linzey!

Gikk plutselig opp for meg at det har gått veldig lenge siden sist gang jeg blogget. Det har bare vært så utrolig travelt i det siste... Forrige helg dro jeg som sagt til Corpus sammen med James og moren. Vi bodde hos søsteren hans, Gretchen, og mannen hennes, Cody. Det var en kjempe koselig helg. Koset meg masse. I løpet av skoleuka har det egentlig bare gått i ett med det ene og det andre. Jeg husker rett og slett ikke alt jeg har gjort.

Denne helga hadde Terra, halvsøsteren til Linzey og Preston graduation fra college. Så Preston, Audra og jeg kjørte til San Angelo som er fem timer unna. Det var helt latterlig varmt der...ca 45 grader. Det var en koselig tur og en spesiell opplevelse og få se en ekte college graduation! Vi sov over på et hotell og dro hjem i dag. Til uken blir det kjempe travelt, med blant annet athletic banquet og senior trip til Six Flags! Skal prøve å holde dere oppdatert.