Takk for meg

Da er det faktisk gått over to uker siden jeg startet reisen min hjemover igjen. Alt er tilbake til slik det var før jeg dro, og akkurat nå føles det egentlig i bunn og grunn veldig fjernt ut at jeg var borte i over 10 måneder. Nesten alle vennene mine som også dro over dammen er tilbake, og hele gjengen har opptil flere ganger vært godt plassert i sofaen min, akkurat slik som før jeg dro. Det føles nesten som om at livet her hjemme har vært pauset mens jeg har vært borte. Selvfølgelig er det litt småforandringer her og der, jeg kom for eksempel hjem til nytt kjøkken! Haha. Men ellers...ingenting. Det føles ganske godt. Ikke at jeg var særlig bekymret over at jeg kom til å gå glipp av noe stort...dette er tross alt lille Bodø.

Jeg har storkoset meg de to ukene jeg har vært hjemme, og vært veldig heldig med været! Linzey kom for en uke siden og vi har prøvd å gitt henne en god nord norsk sommer opplevelse! Adrien, kjæresten til søsteren min er også her. Så enda lever vi et lite amerikansk liv! Jeg fikk også en veeeeldig god nyhet for litt over en uke siden...James kommer til huset vårt i Spania i to uker i sommer ♥ Når jeg sa hadet i Texas trodde jeg at jeg ikke kom til å se han på et halvt år, men der tok jeg feil! Det er tre uker til han kommer nå, og for å være helt ærlig hadde jeg ikke hatt noe i mot å bare skippet de neste ukene fremover!

Jeg blir neppe å blogge noe etter dette innlegget. Det er mulig det kommer noe her og der, men det blir mest sannsynlig veldig lite. Jeg vil bare takke til alle trofaste lesere for at dere har fulgt meg og vært tålmodig igjennom tørre bloggperioder. Jeg setter stor pris på alle tilbakemeldingene og kommentarene jeg har fått, det har holdt motet oppe gjennom tider jeg har kjent at jeg rett og slett hadde lyst til å slette hele greia. Nå er det deilig å ha en blogg å se tilbake på, og jeg anbefaler fremtidige utvekslingsstudenter å gjøre det samme. Bloggen kan være der for alltid, så har du lyst til å mimre er det ikke vanskelig å finne ut hva du gjorde når. Takk for meg, kjære lesere.


11 kommentarer

The zoo

Min siste dag i Texas tok vertsfamilien meg til San Antonio Zoo! Faktisk favorittparken min av alle parkene. De hadde dyr fra overalt i hele verden, og det var en kjempe koselig tur og avslutning på året!








La familia.








Kidsa.


Én kommentar

Avskjedsfest

Jeg stort sett gråt hele tiden. Koselig kveld, da. Som dere kan se.



















Ingen kommentarer

Graduates of 2011

Fantastisk kveld jeg aldri kommer til å glemme. En av de beste dagene i mitt liv by far. Umulig å beskrive egentlig.





100 ballonger for å markere skolens 100 års jubileum. Også derfor vi har hvite cap and gowns.














James sine søstre, Sara og Gretchen.

Tha gang.



Én kommentar

Hjemme

Jeg har så mye å oppdatere dere på at jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Grunnen til at jeg ikke har blogget er en miks av at jeg ikke har hatt tid og at MacBooken sluttet å funke. Siden sist og nå har jeg hatt avskjedsfest...tatt farvel med alle jeg ble kjent med i løpet av året og som jeg ikke vet når eller om jeg ser igjen...tatt farvel med kjæresten...og reist rundt halve jordkloden og kommet tilbake til Bodø.

Når jeg får tilbake MacBooken fra reparasjon skal jeg lage innlegg om hver store happening i USA etter det siste innlegget. For eksempel graduation! Min siste uke brukte jeg sammen med mine nærmeste og med kjæresten. Jeg prøvde å tenke så lite så mulig på at jeg skulle dra, og det hjalp med med å nyte uken. Det var en veldig bra siste uke, og jeg kan herved si at jeg har fullført et utvekslingsår i USA -without regrets. Jeg har nytt året mitt, gjort alt jeg hadde lyst til å gjøre, sagt alt jeg ville sagt. Jeg har hatt en utrolig stor opplevelse som kommer til å være med resten av livet. Jeg har venner og kontakter på hele kloden. Jeg ville ikke vært denne opplevelsen foruten, og jeg er så vanvittig glad for at jeg bestemte meg for å dra. Det har ikke ført med seg noe annet enn positive erfaringer og opplevelser, og jeg syns alle og enhver som har muligheten til å reise ut i verden burde gjøre det. Livet er for kort til å ikke ta sjanser. Selv om noen reiser og kommer hjem med et ikke like optimalt år som jeg var så heldig å få, fører det uansett med seg positive efaringer, selvstendighet og får deg til å vokse som en person. På sikt tror jeg at ingen som velger å reise vil si at de skulle ønske at de ikke gjorde det.

Av og til så føler det nytteløst å prøve å beskrive hvordan det var å være der,  å dra derifra, eller og komme hjem. Det var så mye følelser inni når jeg forlot at det aner dere bare ikke. Glad for at jeg skulle hjem, knust fordi jeg skulle forlate alle jeg har blitt så innmari glad i i løpet av året. Det værste var egentlig å se hvor lei seg vennene mine var når jeg sa hadet til dem og på flyplassen. Eller nei, det værste var å dra ifra James. Men han kommer og besøker meg i desember, så det blir koselig!

Nå er jeg da hjemme, og det var herlig å se familie og venner igjen. Ingenting har forandret seg siden jeg dro, uten om min livserfaring. Sånn seriøst. Alt ser ut som det samme, og alle som var her når jeg dro, er her. Som sagt...den beste avgjørelsen jeg noen gang har gjort, er å bestemme meg for å ta ett utvekslingsår i USA.


5 kommentarer

Hei! Denne bloggen er fra når jeg var utvekslingsstudent i Jourdanton, Texas skoleåret 2010/2011. Jeg reiste med en organisasjon som heter Explorius og hadde et helt fantastisk år. Her kan du finne svar på spørsmål andre utvekslingsstudenter har lurt på, og du kan se hvordan mitt opphold var. Har du spørsmål kan du sende meg en mail til katarinatorrissen@gmail.com.


hits