Reatilitet

Om fire dager det hele 7 mneder siden jeg ankom Texas. 7 mnder siden jeg forlat alt trygt hjemme i Norge. En av grunnene til hvorfor jeg bestemte meg s sent for dra var fordi jeg trodde jeg var en veldig hjemmekjr person som ikke kom til takle hjemlengselen. Ikke misforst meg, jeg er en hjemmekjr person...men det tok meg ikke mer en et par uker fr jeg flte at jeg var hjemme her ogs. Jeg har to familier, to hjem. Jeg er blitt s vant til vre her og til leve livet som jeg gjr n at alt hjemme virker utrolig fjernt. Dette er livet mitt n. Jeg hadde et reatilitetssjokk her om dagen nr jeg inns at det er bare 12 uker til jeg reiser til Norge igjen. Jeg prver forberede meg sakte men sikkert p avskjeden, men den virker umulig. Hvordan kan jeg forlate noen jeg har levd sammen med et helt r og blitt s knyttet til, uten vite nr eller om jeg ser dem igjen? N snakker jeg ikke bare om vertsfamilien, men ogs andre jeg har mtt. Jeg har kommet til det punktet at hver gang (som er ca. hele tiden) jeg har en koselig stund med venner, familien eller kjresten at jeg tenker p at jeg om ikke lenger forlater dem. Det samme gr andre veien. Noen unngr temaet, mens andre kommenterer det av og til. Laura sa i forrige uke "Katarina...everytime...which is all the time...I have a good moment with you, I can't stop thinking about that you are leaving soon! I don't want you to leave... I wish you could stay here forever!! I love you!" Det gjr vondt. Jeg VIL prve komme p college, og jeg vil prve komme p besk... men det kommer aldri til bli det samme.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg kan vise alle jeg har mtt takknemligheten jeg fler for alt de har gjort for meg mens jeg har vrt her. ret har gtt over all forventning og jeg har ftt opplevd mer enn jeg noen gang kunne nsket. Det har gtt i ett siden jeg kom hit med bde det ene og det andre, og tiden har flydd av grde. Jeg har lrt s mye.. sprket, menneskene, kulturen. Dette er en once in a lifeitme opplevelse som jeg anbefaler alle som har muligheten til gjre. Jeg har vrt ekstremt heldig med familien, spesielt med tanke p hvor avslappet det er her, og hvor fort de tok meg inn i varmen. Men jeg tr pst at alle utvekslinsstudenter, uansett om de m g i kirken eller ikke, vaske hus eller ikke, har innetider eller ikke, vertsssken eller ikke, vokser helt utrolig p et r som dette. Jeg har blitt kjent med meg selv og utfordret meg selv p mter jeg ikke kunne gjort hjemme. En del vil ikke reise p grunn av skolen og alt man "misser" mens man er borte... tro meg, du lrer ting, opplever plasser, mennesker og fr minner du kommer til ha godt av og ha med deg resten av livet. Dette er det beste, men ogs det vanskeligste jeg har gjort.


4 kommentarer

Oppklaring

Okei. N har jeg egentlig bare tenkt til la tankene komme. Nok et rotete innlegg uten ml og mening. Det er 94 dager igjen av oppholdet mitt, og jeg kommer til vre tilbake i Norge fr jeg vet ordet av det. Hver uke er over fr den har begynt, og jeg har begynt stresse med hvordan det kommer til fles reise hjem til Norge igjen.

Frst vil jeg bare gjre en ting veldig klart. Jeg skrev "jeg gleder meg til " innlegget for la folk i Norge vite at jeg setter pris p de og hva jeg har hjemme. Slett ikke alle amerikanere er two-faced og falske, langt ifra. Her, som i Norge, handler det om finne de rette menneskene henge sammen med. Ja, det er latterlig mange amerikanere som vil late som de er bestevennen din i det ene yeblikket, for s snakke dritt med en gang du snur ryggen til. Jeg er en person som gjennomskuer mennekser som dette etter en 10 minutters lang samtale med dem. Hvis folk snakker dritt til deg om noen helt uten videre, vil de mest sannsynlig gjre det samme om deg nr du ikke er til stede. S hvis du er en fremtidig utvekslingstudent som er bekymret for dette, er rdet mitt... ikke tenk p det. Du finner ut veldig fort hvem som er verdt bry seg om og ikke. I lpet av oppholdet mitt har jeg mtt en del amerikanske, unnskyld meg, bitcher, men jeg har mtt veldig mange fler som har tatt meg inn i varmen p en mte som er over all forventning. Amerikanere er utadvendte, i mtekommende, interesserte og ikke minst hjelpsomme. Jeg vil pst at s mye som 98% av alle menneskene jeg har mtt her har hjulpet oppholdet mitt til bli s optimalt som mulig.

Det vre utvekslingsstudent er en vanvittig opplevelse og en mulighet du bare har en gang. dra er det smarteste jeg noen gang har gjort, og det har lrt meg s mye. Jeg har et helt annet syn p verden n en hva jeg hadde fr, og jeg vil pst har en helt annen forstelse for mennesker fra en annen kultur og et annet land enn hva de fleste har. Jeg har virkelig ftt oppleve hva det vil si leve det amerikanske liv, og hvordan det er vre en del av en amerikansk familie. Jeg aksepterer forskjellige livssyn, levestiler, religioner og raser. Jeg har lrt at det er ingenting som er rett, og ingenting som er galt... det er bare annerledes. Det er s mye jeg vil se, s mye jeg vil oppleve. dra har bare gjort meg enda mer eventylysten, og jeg kan si med sikkerhet at jeg ikke kommer til vre stuck i Norge resten av livet mitt. Jeg kommer garantert til ha en uro i kroppen og en lyst til reise med en gang jeg har ankommet hjemlandet mitt. Det kommer til bli som ta et steg tilbake igjen... "Hva skjer n?". Problemet er at jeg vet at verden byr p s veldig mye mer.


n kommentar

Sjalusi

Til alle som leser... Jeg advarer p forhnd at dette mest sannsynlig kommer til bli et innlegg med lite sammenheng. Det er bare for f ut frustrasjon.

Noe som irriterer meg grenselst er at vi mennesker ikke godtar hvis noen er flinkere, penere, bedre. Som jente vet jeg godt hva som skjer hvis man er godt likt eller gjr noe bra... man blir snakket dritt om, og noen vil med en gang de fr anledning prve sette deg i et drligere lys. Hvis du tilfeldigvis er en av de som gjr dette, har jeg nyheter til deg... Det fr bare deg selv til se drligere ut. Det er viktig sette pris p at alle har unike egenskaper.. Ta nytte av det istedet for vre sjalu. Hvis det hadde vrt en egenskap jeg kunne bestemme ikke eksisterte i denne verden, hadde det vrt sjalusi. Sjalusi frer til ondskap. Og ondskap gjr naturlig nok noen vondt. Norge er spesielt et samfunn hvor det ikke er godtatt skille seg ut p en bra mte. "Han/hun er ikke s flink som alle skal ha det til.. Han/hun har bare oppndd det hun har fordi hun/han har kontakter...Fordi hun/han ser bra ut. Egentlig ser han/hun ikke s bra ut heller". Jeg blir s utrolig frustrert nr jeg hrer noen si dette. Jeg har bare lyst til be alle om holde kjeft med mindre de har noe bra si. Jeg skjnner ikke hvorfor nesten (legg merke til at jeg sier nesten, fordi dette angr ikke alle) alle har en fiendtlig innstilling mot talentfulle og flinke mennesker, ser p dem som en trussel. Ikke tro at jeg pstr at jeg aldri har vrt sjalu eller aldri har snakket dritt, fordi det har jeg, men spesielt etter oppholdet mitt her har jeg lrt at det er ikke en eneste positiv ting man fr ut av det. Selv de sterkeste kan f nok, bli sret. Ord gjr vondt, og kan gjre vondt lenge. Ord er sr som noen ganger aldri gror, men som etter hvert bare blir verre og verre. Det jeg vil oppn med dette innlegget er egentlig at dere lesere kan ta hva jeg har skrevet til ettertanke. I morgen er den frste dagen av resten av ditt liv, og du behver ikke vre en av de som gjr livet kjipt for andre.

Legg gjerne igjen en kommentar, jeg hadde likt hre andre sin mening om temaet. Takk p forhnd.


6 kommentarer

Timeglass

Siden vi kom hjem kokken 07.15 om morgenen p lrdag etter 18 timers kjring vknet jeg igjen rundt ett. I tre tiden kom James p besk, og han var her hele dagen. I dag dro jeg til Tilden sammen med James, moren hans og ssteren og beskte familien hans. Veldig koselig. :-)

Uansett. 2010 er, tro det eller ei, over. Det skremmer meg hvor utrolig fort ret har gtt. Jeg er alt for ung til fle at tiden flyr i fra meg, er jeg ikke? Jeg har snart vrt her i 5 mneder, det vil si at halve oppholdet mitt her i statene er over. Fr jeg vet ordet av det er jeg p tur hjem. Jo lengre jeg er her, jo vanskeligere blir det tenke p hjemreise. Og jo vanskeligere blir det la vre tenke p hjemreise. Det er s vanskelig bli glad i noen, men samtidig vite at om ikke lenge skal du reise fra dem. Til andre siden av jorden. Det er en uvant flelse som er vanskelig vite hva man skal gjre noe med. Jeg fler at jeg lever i et timeglass, og at alt er under tidspress. Jeg vet ikke... Jeg fler meg bare tom akkurat n.


3 kommentarer

Tanker

Beklager til de som leser dette og ikke skjnner hva poenget mitt med dette innlegget var. Fordi det har egentlig ikke noe annet poeng enn at jeg har lyst og skrive ned noen av tankene som surrer rundt i hodet mitt. Selv om det er veldig vanskelig og sette ord p flelser. S dere er advart. Dette kommer mest sannsynlig bare til bli surr.

Jeg har n vrt her i 104 dager. 104 dager dere. P en mte fles det ut som om at jeg har vrt her for alltid, mens det samtidig fles som om at tiden har flydd av grde. Hvis det gir noen mening p noen mte. Det jeg prver si er at jeg har blitt s knyttet til menneskene jeg har mtt her, og fler meg som en del av dem, som om at jeg har kjent dem hele livet. Jeg har opplevd s utrolig mye siden den dagen jeg kom hit, og allerede n er jeg tusen erfaringer rikere. Alle jeg kjenner gir meg en klem hver gang de ser meg, og senest idag fortalte venner meg at de er lei seg for at jeg skal dra om under 6 mneder. Og det er jeg ogs. Allerede n ser jeg mrkt p den dagen jeg skal forlate hvor jeg er n. Jeg hper at ingen hjemme blir fornrmet av noe av dette, men det er ikke bare bare og mte mennesker, leve sammen med dem som en familie eller som venner i 1 r, for s og dra. Jeg er en person som blir fort veldig knyttet til de rundt meg. Det som ogs er vanskelig noen ganger er at de jeg mter holder tilbake, fordi de vet at om en stund er jeg ikke her lenger, noe jeg har full forstelse for. Jeg vet at om ett r fra n er jeg tilbake i Bod, og da er alt dette bare minner. Fortid. Jeg prver leve hver dag slik at jeg kan se tilbake p ret som noe jeg utnyttet til det optimale, uten anger. S langt har jeg gjort det, og det fles godt. Jeg gjr og sier det jeg fler, og som oftest gir positive resultater. Det har i allefall gjort det for meg til n. Ting har bare gtt seg veldig bra til for meg her, og jeg velger og tro at det er p grunn av valg jeg selv har tatt siden jeg kom. Jeg vet at mange av de jeg kjenner og som jeg mtte p soft landing camp i New York ikke har vrt like heldig som meg, og en del faktisk har reist tilbake til Norge. Jeg skjnner ikke helt hva jeg har gjort for f servert alt dette i armene mine, og venter egentlig bare p at jeg skal f noe slengt i trynet. Det gr ikke an at livet bare er en dans p roser. Men inntil det skjer skal jeg bare prve nyte det s godt jeg kan, uten tenke p hva som skjer senere. Det bare var ndvendig for meg f noe ut. Takk for meg.


5 kommentarer

Hei! Denne bloggen er fra nr jeg var utvekslingsstudent i Jourdanton, Texas skoleret 2010/2011. Jeg reiste med en organisasjon som heter Explorius og hadde et helt fantastisk r. Her kan du finne svar p sprsml andre utvekslingsstudenter har lurt p, og du kan se hvordan mitt opphold var. Har du sprsml kan du sende meg en mail til katarinatorrissen@gmail.com.


hits